Dette skrev Pueblo, i sitt portrett av Ansgar Guldberg i 1920. Natt til 16. januar 2024 er det 100 år siden korets stifter og første dirigent gikk bort, 55 år gammel. Hvem var han egentlig?
Ansgar Guldberg sitter her på første rad, nummer fire fra høyre, i et bilde fra 1920 av Guldbergs Akademiske Kor. Alle ser inn i kameraet, bortsett fra Ansgar. Foto: Ukjent
«Mannssang er det beste og det verste jeg vet», sa han i Pueblos portrettintervju i Dagbladet i 1920. På den tiden sto Guldbergs Akademiske Kor midt i en stor krangel i mediene. Denne krangelen startet med korets stiftelse 8. mai 1916, «for mandlige academici til fremme av norsk mannssang».
Pueblo's portrettintervju av Ansgar Guldberg, 12. juni 1920.
Ansgar ble født i 1868, i Ullensaker. Han utdannet seg som bergingeniør i 1896, men det var musikken som var hans lidenskap. Han etablerte seg i Kristiania, tok sangtimer, og både stiftet og dirigerte en rekke kor og sangrupper, den første var allerede i 1890. I 1912 overtok han som dirigent for Den norske Studentersangforening.
Bare fire år senere ble Ansgar sparket som dirigent for DnS, på korets generalforsamling og etter lang tids konflikt mellom ham og styret. «Grunnene til at det gikk galt var mange. Der var store aarsaker og smaa menn… Guldberg er umettelig naar det gjelder prøver, middagsprøver og aftenprøver, søndags- og hverdagsprøver.» skrev Pueblo. Videre skrev han «Naar det gjelder Ansgar Guldbergs virke er ikke energi det rette ord, men fanatisme».
Han var nok ikke den mest smidige, godeste Guldberg. Men, han oppnådde enorme resultater med G.A.K. De neste årene turnerte koret Europa, fylte konsertsalene og preget avisspaltene hjemme i Kristiania. Artiklene både roste korets kvaliteter, men det var også full krangel om hvorvidt Ansgar Guldberg og han kor av håndplukkede elitesangere kunne få lov til å ta del i studentersangmiljøet. Dette var den berømte Sangerstriden. Den norske Studentersangforening og Guldbergs Akademiske Kor var i full splid, en splid der stridsøksen sies å ikke ha blitt helt lagt til side før en felles konsert i 1990.
Selv om Ansgar var svært krevende som person, var det også han som tok initiativ til å etablere et nasjonalt studentersangforbund. Han samlet også inn 11 500 kroner (på den tiden et betydelig beløp) for å etablere et studentersangfond, som skulle gå til årlige konserter for å løfte mannssangen. Han var en utålmodig sjel. Fem år etter stiftelsen av Guldbergs mente styret at det var på tide å roe litt ned. Det passet nok ikke Ansgar så godt, så han etablerte da like godt et nytt elitekor; A Capella.
Ansgar Guldberg fra et foto tatt i 1921. Foto: Ukjent.
I 1923 hadde det vært litt stille en stund, som også Dagbladet skrev 15. mai. «Guldbergs akademiske kor som i lang tid ikke har latt høre annet fra sig enn de lyd som hver mandag kveld trenger ut fra domus academica, hvor koret holder sine prøver, har bestemt seg for aa bida sitt til aa festligholde 17. mai.». Koret inviterte da til storslått feiring på Frogner Stadion, og beskrivelsen videre av den planlagte prosesjonen inn på stadion det hele kan gi en og annen et inntrykk av at Ansgar kanskje hadde tatt litt for mye tran?
«…. Og derpaa endelig Ansgar Guldberg selv, baaret paa gullstol av to annenbasser. Hans lorgnet og stemmegaffel, lagt paa en blaa silkepute, bæres av en tenor.»
Ansgar Guldberg døde på Lovisenberg sykehus natt til 16. januar 1924, etter en maveoperasjon. I Aftenposten sto det om Ansgar; «Ved siden av O. A. Grøndahl og Iver Holter er vel Ansgar Guldberg den, som hittil har været mest virksom for mandssangens utvikling i vort land.»
Ansgar ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1920.
Det første foto tatt av Guldbergs Akademiske Kor, fra 1917. Også her ser Ansgar til siden. Foto: Ukjent
Comments